I fjor skrev jeg et relativt langt innlegg basert på en serie workshops jeg holdt for folk som ønsket å overleve firmaets julebord. Dessverre publiserte jeg ikke dette før helt på tampen av julebordsesongen, og jeg har derfor blitt bedt om å ta det frem i lyset igjen. Jeg advarer, dette er mye tekst og de som får hodepine når de ser mange bokstaver må for all del ikke lese videre. Resten av dere har forhåpentligvis nytte av denne Abel Mortensen-klassikeren, "til glede for nye lesere."
For alle oss som er bedre enn de andre er det et mareritt å måtte møte folk på andre premisser enn våre egne. Slikt unngår man dermed i stor grad. Dette gjør seg imidlertid utslag i at man blir oppfattet som mindre omgjengelig, og det kan sågar reise spørsmål om ens sosiale egenskaper. Man blir betraktet som sær.
Til vanlig er dette ikke noe problem. Man omgås de man liker å omgås, og allmuen kommer i annen rekke. Enkelte ganger er det likevel klart at man blir stilt overfor visse forventninger om at man skal delta på arrangement som bærer utstrakt preg av en irriterende folkelighet. For å mestre livet til fulle er det nødvendig at man tar tyren ved hornene i disse sammenhengene og gjør det beste ut av det.
En slik arena finner man selvfølgelig i den edle norske julebordtradisjonen, denne tilstelning der det er lov å tafse på sjefens bryster, uavhengig av kjønn, og hvor arrangementskomiteen ikke våger å uttale ordet "suksess" før folk har konsumert alkohol tilsvarende en halv liter 40% hver, og sendt minst en tredjedel av dette i retur, gjerne like til side for toalettet. Dette fristed hvor man vurderer det som smart å si sjefen sin hjertens mening, man skal bare ta en bongfinansiert drink til først.
Men hvordan skal man tilnærme seg denne folkelige toppidrettsarena når man selv tanken fører til sirkulasjonssvikt og brekningsfornemmelser? Her følger et par velmente innspill til hvordan man skal bli oppfattet som folkelig og sosial av folk man normalt skyr.
1. Prat på de folkeliges premisser
Lytt interessert til det de folkelige har å si. Vil de diskutere Idol, så blir du ikke oppfattet som et sosialt geni ved å fortelle om hjemmesiden du laget der du gav Idol-plata fem atomsopper av fem mulige. Du lytter interessert. Og er du ikke interessert i det som sies så finner du kanskje noe interessant med personen du samtaler med. Er det for eksempel en meget vakker kvinne, er det et godt tips å se henne for seg uten klær. Si deg enig i det hun mener, og med litt trening får du også til å gjenta henne i spørsmålsform. Da høres det ut som du følger med for fullt.
-Jeg synes Idol-Wenche skulle blitt stemt ut i går.
-Ja, det synes jeg også.
-Hun sang falskt og så likte jeg ikke håret.
-Likte du ikke håret?
-Det var rett og slett provoserende. Ikke det jeg vil se på en fredagskveld.
-… på en fredagskveld?
-Nei, vel, egentlig så ser jeg ikke så mye på TV. Men han Tore på sporet må jeg ha med meg.
Her ser vi at selv en zombie kan samtale med en kvinne og likevel klare å dreie samtalen videre fra Idol til andre fæle folkeligheter. Med et minimum av kløkt kan samtalen dreies videre mot hva for noe annet hun kan tenke seg å gjøre på en fredags- eller lørdagskveld, og med det har samtalen med de folkelige straks blitt mer interessant.
Det er imidlertid vel verdt å merke seg at man ved å være fullstendig på autopilot sjelden kan opparbeide seg status som veldig folkelig selv. Man klarer å flyte gjennom julebordet ubemerket, men det er alt. Dersom man ønsker å ta det ett steg videre må man fake interesse. Det er mer krevende, men også mer givende. Vær imidlertid forsiktig med å snakke for meget om ting du ikke skjønner noe av. Setter du i gang med en forelesning om helikopterets funksjon og oppbygging på grunnlag av noe du har sett på Discovery, bør du være sikker på at ingen av tilhørerne har piloter i sin nærmeste familie. Det er også en fin linje mellom å virke kunnskapsrik og å fremstå som en tulling.
2. Ikke rakk for mye ned på underholdningen
Julebordsunderholdning skal være ræva. Sånn er det bare, det er loven. Husk at det skal hentes inn en artist mot de flestes vilje. Vedkommende skal spille for døve ører og se at folk blir stadig fullere, helt til det punkt der de gjør en request på "Living next door to Alice". Den som sa at man aldri blir lei av å se femtiåringer brøle "ALICE?!?? WHO THE FUCK IS ALICE" mens de ler og slår seg på knærne, må ha vært både døv og blind, og han jobbet i alle fall ikke i danseband.
Husk at hvermannsen, det folkelige individ som begynner å glede seg til julebordet i samme stund som hodepinen etter forrige julebord legger seg, koser seg med campingvogn og synes at ingen i hele verden synger bedre enn Aslak i Hellbillies. Det er disse dere skal nå ut (eller ned) til, og da må dere blø litt. Jeg tok en kule for allmuen da jeg satt en hel kveld og hørte de danske godguttene "Olsen Brothers" fremføre sin GP-monsterhit "Wings of love" på de fleste vestlige språk. De spilte låten 5-6 ganger, på både dansk og engelsk, og jeg ble gråere og gråere i ansiktet. Til slutt brast det for meg, jeg tok tak i en kollega og jamret: "Dette er ren prostitusjon. Artister som spiller for folk som får lyst til å drukne kattunger når de hører musikken deres. Likevel spiller de. De prostituerer seg, og jeg er ikke pro stitusjon."
Min kollega, som har samme musikalske preferanse som meg, så overbærende på min desperate skikkelse, og sa tørt: "Du e kanskje kon stitusjon da?"
I fjor bestod underholdningen av en gjeng åttitallskledde idioter som spilte Huey Lewis and the News. Trenger jeg si mer?
3. Drikk tett
Skal du være folkelig blant de folkelige, må du "act the part". Det gjør det også enklere å ta spranget ned. Drikk alle typer, men gjerne kaffekarsk. Ta gjerne med deg en lerke, den vil gi folket noe å tygge på. En artig lek du kan ta med disse menneskene i den forbindelse er "gjett brennevinet". Den går slik:
Ta en lommelerke i rustfritt stål eller lignende, og fyll den med den beste kjøpingsvodkaen du har. Gjerne 40% Vikingfjord. På julebordet finner du en passende anledning til å ta fram flasken. Ta deg en støyt, eventuelt ha litt i kaffen og folk vil rette sin oppmerksomhet mot dette skuet - som oppfattes som eksotisk sørpå og mer dagligdags jo lenger nord du kommer (men fremdeles interessant). De tøffeste av de folkelige vil smake på brennevinet. De vil lure på om det er hjemmebrent, eller konstatere at det er det. Her er det viktig å ikke lyve. Svar ikke ja, men tilby heller en smak rundt bordet. Slik indikerer du at sannheten er en annen enn den du vet, uten at du egentlig sier det. De smaker, skjærer grimaser, og desto lenger sør du gjør dette desto større er sjansen for at de vil konstatere at de nå har hatt nærkontakt med ren seksognitti.
På et bord bestående av seks stykker vil kanskje én vurdere brennevinet objektivt, og dermed slå fast at dette var bra. En gang jeg gjorde dette var det en kvinne som smakte: "Mmm! Dette var jo dritgodt!", sa hun, og dermed gjorde hun mannen som smakte før henne til latter. Han gikk nemlig gjennom hele registret av grimaser før han begynte på en historie om hvordan det egentlig skal gjøres, avbrutt og avkledd av kvinnens presise kommentar.
Dette viser oss også hvor viktig innpakningen er, og bringer oss til neste punkt:
4. Klær skaper folk
Folket kjøper dress hos Dressmann. Du bruker ikke din nydelige, skreddersydde dress på julebord. Nei, du tar frem polyesteret. En dress er ikke godkjent for julebord hvis du ikke kan svi klissete hull i den med asken fra en sigarett.
Juleslips med nissemotiv er bra, men dropp slipsnål. Den mister du uansett. Slipset kan du forfremme til pannebånd etter hvert som julebordet utarter.
Dette er dessverre bare en spinkel innføring til hvordan man kan sosialisere seg med massene. Det er et veldig stort tema, og det er mye å sette seg inn i. Jeg håper likevel dette kan være til hjelp for dere i årets julebordsesong.
av 112 lesere