Abel Mortensen er tilbake, og igjen er det Åslaug Haga som har terget ham ut av dvalen.
Jeg har tidligere spådd at hun kom til å skrive bok, og nå har det altså skjedd. “I de innerste sirkler” kommer i tide til julesalget, men det spørs nok om ikke det var litt vel optimistisk, for ut fra smaksprøven som ligger ute er dette en virkelig kalkun fra den tidligere politiske broiler.
Dialogene er oppkonstruerte og skildringene hun iblant kommer med virker unødvendige og klisjéaktige. Det ser ut som de kun er der for å fylle plass. Bruken av adverb er ukritisk og vitner om en manglende sans for rytme og innhold i språket. Eksempel: “Den butte pekefingeren” – har hun en pekefinger som ikke er butt? Hvorfor skulle vi trenge å få den beskrevet slik? Spesielt blir det også når hun noen avsnitt lenger ned benytter “den insisterende pekefingeren”. Det skulle være moro å vite hvor mange pekefingre hun har. Dette vitner selvsagt om mangel på kreativitet og igjen fravær av språklig sans og nese (men til gjengjeld overflod av pekefingre med forskjellige egenskaper).
Iblant har hun beskrivelser som er litt mer interessante: “Møterom 1 på Statsministerens kontor var iskaldt, uansett hvilken årstid det var ute.” Dette er bra – dersom det kommer en slik en sjelden gang. Men disse klisjeene får vi servert hele tiden.
Orddelingsfeilene er mange og vonde. Når slikt kommer på trykk i en bok er det meget graverende. Kroneksemplet på at hun bruker word som korrekturleser kommer her: “Armani dressene dukket opp etter en Brussel tur.” To orddelingsfeil på en liten setning som skulle bestått av seks ord er imponerende. Men allerede i neste avsnitt viser Haga at hun kan variere: “SDØE andelene tilhører fellesskapet, formante finansministeren og satte øynene i Ane så hun skvatt til, og så dyttet han de gamle, runde professorbrillene sine, som han antakelig trodde hadde kommet på moten igjen, opp på den nesten komisk kraftige nesen.” Ca 40 ord i en svært tung setning. For et spenn denne kvinnen har. Og her er feilprosenten langt lavere, bare en fattig orddelingsfeil her.
Nå skjønner dere kanskje at jeg ikke klarer å lese innhold lenger, men begynner å interessere meg for andre ting.
Hadde dette vært skrevet av Herodes Falsk så hadde orddelingsfeilene vært borte (ikke fordi han ikke gjør dem, men fordi hans forlag leser korrektur). Og da hadde dette vært artig som en parodi, for så mange av de lignelsene hun bruker hører snarere hjemme på komikveld enn i en presumptivt seriøs skjønnlitterær roman.
Jeg synes synd på henne. Det fins ikke mennesker som ikke gjør skrivefeil, men forfattere får bøkene sine korrekturlest og rettet. Av og til ser man folk med manuskript de ikke får publisert gjennom ordinære forlag, som føler at de har et budskap de bare MÅ ut med. Da benytter de andre kanaler eller ordner det selv, og da er det forståelig at de ikke har hatt råd til skikkelig korrekturlesing. Hagas bok er det imidlertid norges største mediehus som står bak, og når man ser på deres økonomiske resultater er det ikke fordi de ikke hadde råd at de ikke spanderte en korrekturleser og kanskje en skrivekonsulent på en av norges mest profilerte politikere.
Det er vel ingen som tror at politikerne og kjendisene skriver sine bøker helt selv. De store guttene som skriver bok får hjelp, og resultatet blir ofte kjedelige men teknisk sett korrekte bøker. Når noen utmerker seg, så er det enten fordi de har et skrivetalent, slikt har skjedd og vi har blant annet sett Nils Arne Eggen overbevise. Ingunn Yssen fant også ut at selvgjort var … selvgjort, og resultatet ble jo da også derefter.
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Haga vil få slakt for denne boken. Jeg forutsetter at hun har frigitt et kapittel som hun selv er fornøyd med og som er representativt for boken, og tror da at anmelderne vil være inne på det samme som meg og at denne boken raskt vil gå inn i den mye mer betydelige glemmeboken. Det eneste forbeholdet jeg vil ta, er at dette utkastet kan være fra en versjon som ikke er korrekturlest. Da er det “bare” slett PR-arbeid – og fremdeles et språklig sett makkverk av en bok.
Vi ser nå også at Haga har vært i et nettmøte hos VG. Her besvarte hun i løpet av en time åtte spørsmål. Vi fikk vite om hun var kilen i sidene, hun fikk anledning til å uttale seg om EU og hun besvarte vennligsinnede og ufarlige spørsmål om boken og om seg selv. Moromenn har kanskje spurt om hun skrev boken i stabburet, men det fikk vi ikke svar på. Andre har kanskje påpekt at det kryr av orddelingsfeil og tegnsettingsfeil bare i utdraget som er publisert, men det har hun også forbigått i stillhet. Tilbake står jeg med et inntrykk av at hun ikke fikk flere enn åtte spørsmål som var av en slik karakter at de var ufarlige og behagelige for henne å besvare.
av 49 lesere