Toyota er for tiden i hardt vær. I iveren etter å spare kroner og øre har de droppet å feste gulvmattene, noe mange andre merker nok er glade for at de har tatt seg råd til, og de ser også ut til å ha kjøpt gasspedaler fra den billigste leverandøren, noe de ikke skulle ha gjort.

Imidlertid er det slik at det blant alle verdens toyotaførere også sitter mennesker som (heller) ikke har rent mel i posen. Og noen av disse tror jeg har fått sine 15 minutter med berømmelse i det siste.

I USA kjører en mann sin Prius i svimlende hastigheter. Bilen løper etter sigende løpsk, og som det står på side 1 i den amerikanske hakkespettboken ringer han derfor til 911. Her er han på tråden riktig lenge mens han verken vil bremse eller slå av motoren. Til slutt får han assistanse av en politibil, og han gjør som konstabelen roper i sin ropert og stanser bilen. Siden finner man ut at mannen tidligere har drevet forsikringssvindel og også er i pengenød, og selv om man ikke har lov til å gjøre dette så tenker man sitt.

I Norge sitter det en mann som sammen med sin sønn vet hva som skjedde da det ble rapportert at hans Prius også gikk over i galopp. Ut fra historien som han gjennom media har fortalt, kan det være fristende å også her trekke en noe kynisk slutning og anta at denne bilen også har blitt rammet av en personlig feil hos føreren. Ikke overraskende finner man ingen feil på bilen, og etter rapportene er både autovernskadene og skadene på bilen av en slik karakter at det virker usannsynlig at hendelsesforløpet er akkurat slik som det har blitt beskrevet.

Det sies at det i USA ikke er uvanlig at det f.eks i en bussulykke melder seg flere personer skadd enn det var folk på bussen. En slik historie kan gå noe sånt som at folk og fe sitter ved sine radioer eller de følger lokal-tv og registrerer at en buss har kjørt av veien i nærheten. De kaster seg så i sine biler, kommer frem før man har fått fullstendig oversikt over situasjonen og utgir seg for å være passasjer med sterke nakkesmerter. Målet som glimrer i det fjerne er da selvfølgelig et søksmål med et lukerativt forlik som resultat.

Jeg skal ikke stå her og si at dette stemmer eller ikke, men når jeg nå har sittet og ventet på flere nyhetsoppslag av typen “Min Toyota løp løpsk” trengte jeg ikke å vente lenge før Nettavisen kunne melde om en kvinne som opplevde sin eldre Toyota Land Cruiser miste forstanden. Den ga gass, og med over 200 hestekrefter var det visst bare å holde seg fast.

Jeg har opplevd dette selv en gang, dvs jeg vet om en kvinne som kondemnerte bilen sin så til de grader:

“Bilen fløy som en fugl”, sa hun. “Jeg satte den i revers og snudde meg for å rygge, men da jeg trykket på gassen skjedde det ingenting så jeg gasset hardere. Plutselig hørte jeg et brak og da hadde den tullete bilen kjørt ned et gjerde.” Ferden hennes fortsatte ned en bratt bakke, mens hun fortvilet tviholdt på rattet og hadde en strak høyrefot plantet på gasspedalen. Til slutt braste hun inn i et uthus og der stoppet det løpske kjøretøyet.

Det hun hadde gjort var ikke annet enn å sette giret i Drive i stedet for Reverse, men hun var overbevist om at det var bilen som var gal og det nyttet ikke å si noe annet.

Når det gjelder problemene med Toyota, så må man ta det for det det er. Gasspedalen kan kile seg fast dersom gulvmatta kommer i veien, og den kan også henge seg opp på grunn av en feilkonstruksjon. I alle tilfeller bremser man en bil ved å trykke inn bremsen. Vipper man girhendelen ut av gir legger man også forholdene til rette for retardasjon, og går man riktig grundig til verks kan man til og med kutte tenningen. Dette er allmenngyldige forhåndsregler selv om dagens biler har aldri så mye elektronikk som kan henge seg opp.

Jeg lurer avslutningsvis på hva de forulykkede bilførere hadde gjort dersom de hadde kjørt min gamle Suzuki scooter? Da jeg kjørte den ut fra forhandleren hang gassen seg opp, og scooteren bykset mot en trafikkert rundkjøring. Jeg valgte å klemme inn begge bremsene, og lirket deretter på gasshendelen til wiren løsnet igjen. Det var ingen behagelig opplevelse, men med et minimum av teknisk innsikt skal man klare å beherske slike situasjoner. Kanskje man burde trenes på slikt under kjøreopplæringen?

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å sette mennesker som har gjort dårlig helse til sitt levebrød og ikke ønsker å miste levebrødet inn i en komisk sammenheng er gjort før, og denne vitsen var et godt stykke under Monty Pythons eks-spedalske figur i “Life of Brian” i kvalitet. Den eks-spedalske ble jo helbredet av nettopp Jesus, og mistet med dette en solid inntekt som tigger.

I NAV-vitsen er det imidlertid en logisk brist; normalt vil jo en trygdemisbruker skaffe seg uføretrygd uten at det er noe vesentlig galt med ham – på den måten vil han jo ha størst glede av å være uføretrygdet. Han vil kunne bedrive svart arbeid eller bruke mye tid på hytta. En helbredelse fra Jesus vil dermed ikke være noe å frykte, all den tid lidelsen han har og som han er på trygd for bare er innbilt. Det er jo ikke sannsynlig at hans svirebrødre vil angi ham, og det er heller ikke sannsynlig at det er mange NAV-ansatte på puben på dette tidspunktet, for de er jo på jobb og leser morsomme eposter. Så da ville en god trygdemisbruker på ingen måte latt muligheten til å få kvittet seg med et skrubbsår eller en blå tå gått fra seg.

Vurdert til: av 46 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Abel Mortensen er tilbake, og igjen er det Åslaug Haga som har terget ham ut av dvalen.
Jeg har tidligere spådd at hun kom til å skrive bok, og nå har det altså skjedd. “I de innerste sirkler” kommer i tide til julesalget, men det spørs nok om ikke det var litt vel optimistisk, for ut fra smaksprøven som ligger ute er dette en virkelig kalkun fra den tidligere politiske broiler.

Dialogene er oppkonstruerte og skildringene hun iblant kommer med virker unødvendige og klisjéaktige. Det ser ut som de kun er der for å fylle plass. Bruken av adverb er ukritisk og vitner om en manglende sans for rytme og innhold i språket. Eksempel: “Den butte pekefingeren” – har hun en pekefinger som ikke er butt? Hvorfor skulle vi trenge å få den beskrevet slik? Spesielt blir det også når hun noen avsnitt lenger ned benytter “den insisterende pekefingeren”. Det skulle være moro å vite hvor mange pekefingre hun har. Dette vitner selvsagt om mangel på kreativitet og igjen fravær av språklig sans og nese (men til gjengjeld overflod av pekefingre med forskjellige egenskaper).
 
Iblant har hun beskrivelser som er litt mer interessante: “Møterom 1 på Statsministerens kontor var iskaldt, uansett hvilken årstid det var ute.” Dette er bra – dersom det kommer en slik en sjelden gang. Men disse klisjeene får vi servert hele tiden.
 
Orddelingsfeilene er mange og vonde. Når slikt kommer på trykk i en bok er det meget graverende. Kroneksemplet på at hun bruker word som korrekturleser kommer her: “Armani dressene dukket opp etter en Brussel tur.” To orddelingsfeil på en liten setning som skulle bestått av seks ord er imponerende. Men allerede i neste avsnitt viser Haga at hun kan variere: “SDØE andelene tilhører fellesskapet, formante finansministeren og satte øynene i Ane så hun skvatt til, og så dyttet han de gamle, runde professorbrillene sine, som han antakelig trodde hadde kommet på moten igjen, opp på den nesten komisk kraftige nesen.” Ca 40 ord i en svært tung setning. For et spenn denne kvinnen har. Og her er feilprosenten langt lavere, bare en fattig orddelingsfeil her.
 
Nå skjønner dere kanskje at jeg ikke klarer å lese innhold lenger, men begynner å interessere meg for andre ting.
 
Hadde dette vært skrevet av Herodes Falsk så hadde orddelingsfeilene vært borte (ikke fordi han ikke gjør dem, men fordi hans forlag leser korrektur). Og da hadde dette vært artig som en parodi, for så mange av de lignelsene hun bruker hører snarere hjemme på komikveld enn i en presumptivt seriøs skjønnlitterær roman.
 
Jeg synes synd på henne. Det fins ikke mennesker som ikke gjør skrivefeil, men forfattere får bøkene sine korrekturlest og rettet. Av og til ser man folk med manuskript de ikke får publisert gjennom ordinære forlag, som føler at de har et budskap de bare MÅ ut med. Da benytter de andre kanaler eller ordner det selv, og da er det forståelig at de ikke har hatt råd til skikkelig korrekturlesing. Hagas bok er det imidlertid norges største mediehus som står bak, og når man ser på deres økonomiske resultater er det ikke fordi de ikke hadde råd at de ikke spanderte en korrekturleser og kanskje en skrivekonsulent på en av norges mest profilerte politikere.
 
Det er vel ingen som tror at politikerne og kjendisene skriver sine bøker helt selv. De store guttene som skriver bok får hjelp, og resultatet blir ofte kjedelige men teknisk sett korrekte bøker. Når noen utmerker seg, så er det enten fordi de har et skrivetalent, slikt har skjedd og vi har blant annet sett Nils Arne Eggen overbevise. Ingunn Yssen fant også ut at selvgjort var … selvgjort, og resultatet ble jo da også derefter.
 
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Haga vil få slakt for denne boken. Jeg forutsetter at hun har frigitt et kapittel som hun selv er fornøyd med og som er representativt for boken, og tror da at anmelderne vil være inne på det samme som meg og at denne boken raskt vil gå inn i den mye mer betydelige glemmeboken. Det eneste forbeholdet jeg vil ta, er at dette utkastet kan være fra en versjon som ikke er korrekturlest. Da er det “bare” slett PR-arbeid – og fremdeles et språklig sett makkverk av en bok.

Vi ser nå også at Haga har vært i et nettmøte hos VG. Her besvarte hun i løpet av en time åtte spørsmål. Vi fikk vite om hun var kilen i sidene, hun fikk anledning til å uttale seg om EU og hun besvarte vennligsinnede og ufarlige spørsmål om boken og om seg selv. Moromenn har kanskje spurt om hun skrev boken i stabburet, men det fikk vi ikke svar på. Andre har kanskje påpekt at det kryr av orddelingsfeil og tegnsettingsfeil bare i utdraget som er publisert, men det har hun også forbigått i stillhet. Tilbake står jeg med et inntrykk av at hun ikke fikk flere enn åtte spørsmål som var av en slik karakter at de var ufarlige og behagelige for henne å besvare.

Vurdert til: av 49 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende