Enhver person som har vært ved bevissthet i løpet av den siste uken har fått med seg mer enn nok av Manuela Ramin-Osmundsen-saken. En slik sak er jo julaften, 17. mai, 1. pinsedag, feittirsdag, olsok og halloween på en og samme dag for pressen, og de har jo behandlet den deretter – over 2.000 artikler om en barne- og likestillingsminister på en uke sier klart fra at noe må ha skjedd.
Man kan spekulere på hvordan pressen har fått tak i dette. Det kan jo se ut som noen har servert en "drittpakke", og det er jo moro å tenke på hvem som kunne gjort noe slikt (Opposisjonen? Stortingets visepresident? Det avtroppende barneombudet? Karita Bekkemellem?). Imidlertid er det et utspill fra Manuela Ramin-Osmundsens mann, Terje Osmundsen, som gjør at også jeg må skrive noen ord.
Han stiller nemlig spørsmålet om den heksejakten som har pågått, ville skjedd med en norsk kvinne. Med andre ord antyder han at behandlingen kona har fått har vært rasistisk motivert.
Vel, hadde Victor D. Norman vært innvandrer med mørk hudfarge, så hadde han ikke bare hatt et skikkelig paradoksalt etternavn. Han hadde tydeligvis også kunnet stille spørsmålet "hadde dette skjedd med en hvit Nor(d)man(n)?". Svaret vet vi jo er ja, og vi har sett så mange ganger hvordan mennesker har gått i baret og deretter blitt hardkjørt av pressen så til de grader. Tore Tønne. Gerd-Liv Valla. Grete Faremo. Terje Rød-Larsen. Kjell Inge Røkke. Gro Harlem Brundtland. Bare for å nevne noen få som jeg kommer på, og ingen av disse er mørkhudede innvandrere.
Manuela Ramin-Osmundsen er imidlertid akkurat det, og at det fra den leiren da våges å i det hele tatt tenke på r-ordet er helt utrolig (og rasistisk i seg selv, tenk litt på den). Det må da være lov å ta en statsråd i løgn selv om hun er mørkhudet, og det er nettopp dette som har skjedd. Hun har vist at det ikke går an å ha tillit til henne, og i en slik stilling er tillit en avgjørende faktor. Selvsagt innrømmer hun ikke løgn, men hun har tydeligvis en meget selektiv hukommelse, og hun går også langt i å vurdere selv hva hun synes hun behøver å si. Slike statsråder kan vi ikke ha, uansett hvilken hudfarge de måtte være utstyrt med.
Jeg har for så vidt ikke tilgitt Jens Stoltenberg for at han kjørte på en bil på en parkeringsplass og deretter stakk av. Det er da man ser om man kan stole på et menneske, og han bestod ikke den testen. Siden tror jeg likevel at han har lært at han bare må være ærlig, og selv om jeg ikke stemmer på mannen må jeg si at han har håndtert denne saken bra. Det er ikke rimelig av opposisjonen å kritisere ham for å ikke stille de rette spørsmålene for å få ut hele sannheten av Ramin-Osmundsen, hun er ikke et barn og burde vite bedre enn å holde tilbake noe. Den ene feilen han gjorde var vel å stole på at hun var såpass.
Vel vel. Et antirasistisk slagord for noen år siden sa at en drittsekk er en drittsekk, uansett hvilken hudfarge han har. Et fullgodt nordnorsk ordtak forteller videre at "kuk e kuk, uansett ke slags vei man stavæ dæ". Merk at jeg ikke har kalt den avtroppende statsråd verken kuk eller drittsekk, men hvis den løynaktige eks-statsråden vil beholde noe verdighet bør hun sørge for at det ikke kommer mer sludder fra den leiren med det første.


