Jeg trodde man måtte være morsom eller interessant for å få interesse rundt sin blogg, men det viser seg altså å være tilstrekkelig at man er tålmodig.
Jada, jeg glemte hele greia. Men dæven så overrasket jeg ble da jeg tilfeldigvis surfet innom "Abel Mortensens weblog" på min vei. Dere er utrolige, det skal dere ha, og det ble til dels servert utmerket humor.
Så. Nå er jeg i den situasjon at folk (enn så lenge) vil slumpe til å ride innom min blogg, og jeg har dermed et betydelig forsprang i forhold til de som starter på bar bakke med sine skriverier. I alle fall dersom målet er å bli lest av flest mulig. Jeg har jo hørt om diverse bloggere som jo har en voldsom tilhengerskare, jeg har hørt om blåblogging og jeg registrerer også at MillaVanilla har fått sin innsats presset inn mellom to permer. Du verden!
Vel. Litt om Abel Mortensen, kanskje:
Navnet er naturligvis inspirert av vår nasjonalskald Morten Abel. Denne låtsmed, som jo i alle år har foret oss med fabelaktig popmusikk. En popartist av edleste kvalitet, og som etter min mening nådde toppen rundt Hugger Mugger og Peltz, og der var han helt til han gikk over i nonsensen med de siste to platene. Min tro på Morten Abel som hitmaker også i fremtiden er fortsatt til stede.
Dersom jeg skulle skrevet en blogg fra blanke ark (noe jeg jo på sett og vis gjør, minus de tre små ord som falt for snart to år siden) så ville jeg ha konsentrert meg om mine interesser samt det som opptar meg i samfunnet. Stikkord her er kan være:
-
nedtelling til Bruce Springsteen and the E Street Band i Spektrum, ispedd kommentarer om egne favorittlåter
-
nedtelling til Martin Jol får sparken og hardt prøvede Spurs-fans for n’te gang får oppleve klubben rykke tilbake til start uten å motta 5 000 kr
-
nedtelling til neste gang en såkalt ekspert spår boligmarkedets fall/vekst/kollaps/stagnasjon, gjerne ispedd sarkastiske kommentarer om disse ekspertenes forbløffende evne til å motsi seg selv samt gjøre den nedsyltede A.Mortensen til nervevrak
-
nedtelling til Kristin Spitznogle får solgt leiligheten, og vi slipper hennes motbydelige pr-framstøt
-
nedtelling til neste gang jeg skal se The Big Lebowski, som er en av de aller beste filmer
-
nedtelling til neste gang jeg finner på noe lurt som jeg kan telle ned til
Stikkordet er nedtelling, ser jeg nå. Men dette kan jo bli kjedelig, og som ethvert individ er jeg jo avhengig av en voldsom respons. Det er bare å se på min forrige blogg, hm-hm.
Jeg tenkte et øyeblikk på at jeg kunne vie litt tid til å klage på alt jeg ikke liker, som Volkswagen, Arsenal, Idol, Knut Nærum, Åslaug Haga og de løgnaktige rødgrønne tølpere som lovte å øke den latterlig lave tollgrensen helt til de kom til makten. Det vil imidlertid bare bli en negativ og sur blogg, og jeg vil bli en sint mann. Jeg som jo er så blid. Så det dropper vi inntil de nevnte irritasjonsmoment gjør seg for mye gjeldende.
Ja. Med det er den vanskelige andrebloggen sluppet. Holdt opp mot den minimalistiske, kritikerroste førstebloggen er det jo som om Bjørn Wirkola, totalt ute av form og med 15 kg for meget, skulle hoppe etter seg selv iført langrennsski, en altfor trang trikot og en ullgenser designet av selveste Unn Søyland Dahle.
Hvorfor jeg skrev det siste der vet jeg ikke.
av 8 lesere